Bernts rotehodes utløp

Reisebrev fra Bernt i Buenos Aires

noreply@blogger.com (Bernt) — Mon, 14 Apr 2008 23:08:00 +0000

Ærede familie og venner, nå er det virkelig på tide at jeg gir lyd fra meg fra min tangovalfart! Det er bare noen timer igjen til jeg setter meg på flyet hjem fra den underlige livsførselen jeg lever her, og hvis jeg ikke forteller om mine strabaser på denne måten må jeg gjenta alt som har skjedd til det kjedsommelige. Det finnes to typer mottakere av dette brevet, den ene gruppen er vanlige, sunne, normale mennesker, den andre er de som er blitt fanget i tangoens lille, hemmelige underverden: Tangomennesker (De kan sammenliknes litt med underverdenen til trollmennene i Harry Potter, som har sine skjulte møtesteder og skoler der de kan bruke all sin ledige tid på tango). Noe av det jeg skriver er kanskje mest interessant for den siste gruppa, det er lov å hoppe over avsnitt!

Livet mitt de siste ukene har bestått av å danse tango, å spise, å gå på tangokurs, å sove, å kjøpe tangomusikk, å bli robbet, å snakke om tango, å .. eh, øh, jeg kommer ikke på mer som ikke har med tango å gjøre. En vanlig døgnrytme starter med at vekkerklokka ringer mellom kl 12 og 14 et sted, før jeg drar på en tangoklasse (enten kurs eller privattime) eller to, forsøker å få i meg litt mat, kjører drosje fra sted til sted, spiser mer, sover en ettermiddagslur, før jeg drar ut og danser om kvelden, først på den ene milongaen (For de uinvidde: stedet der man danser tango) - og så gjerne på en til og muligens enda en, før det hele avrundes med medialunas (klissete croissantaktige saker) og for noen lagrimas (mye melk, bitteiltt kaffe) på en café. Hvis du spør meg ut om Buenos Aires, vil du bli overrasket over hvor lite jeg vet, og hvor lite jeg faktisk har sett av byen. Men jeg vet etterhvert en del om hvilke steder det er bra å danse, og når.

Alle (tangomennesker) har sin forestilling om hvordan det er å være i Buenos Aires, tangoens mekka, en oase av god tango døgnet rundt, med et hav av kurs med fantastisk undervisning, med utelukkende dyktige dansere - og den illusjonen brast ganske fort. Fantasien mangler alle de middelmådige danserne, halvkvalifiserte instruktørene, stappfulle dansegulv, kompliserte sosiale koder og kresne damer som definitivt ikke danser med hvem som helst. Først trodde jeg alle argentinerne var skikkelig skumle, så fant jeg ut at de var hyggelige, hvis du bare kommer skikkelig i kontakt med dem. Det er ikke såå vanskelig. Jeg har allikevel hele tiden hatt fine kvelder, ok kvelder, pyton kvelder, fantastiske kvelder, det går virkelig opp og ned. Sånn sett er det fint å befinne seg i sitt trauste velkjente tangomiljø hvor du vet hva du får. Det første jeg måtte lære meg - og det var vanskeligere enn jeg skulle tro - er å by opp på en ny måte. Jeg er vant til å komme slengende bort til ei jente og spørre om hun vil danse, mens du her noen steder må klare å fange blikket dems på 30 meters avstand, skjønne at du HAR fanget blikket dems, nikke med hodet mot dansegulvet og så er du i boks og kan gå bort og by dem opp. De har til og med et eget navn på det: El cabeceo. Noen vil ha det til at det er for å beskytte macho-egoet til mannfolka, tenk om noen skulle se at de gikk hele veien bort til noen for å by dem opp, og så fikk et nei takk!

Det virker som om alle som reiser hit får sin egen Buenos Aires-opplevelse, noen føler seg i himmelen og vil tilbake ved første anledning, andre kommer aldri tilbake. Først tenkte jeg at jeg ikke ville hit igjen (mens argentinerne var skumle), så begynte jeg å trives og tenkte kanskje neste år, men så visste jeg ikke helt etter et par kjipe kvelder, men nå tenker jeg en gang, om en stund. Og nå er jeg rett og slett ganske sliten. Det er litt tåpelig å komme utslitt hjem fra fem ukers ferie, med 5 timers tidsforskjell pluss 5 timers tangodøgnforskyvningsforskjell - men jeg kunne jo ikke begynne å legge meg tidlig heller, jeg måtte jo få mest mulig igjen av de siste dagene!

Buenos Aires er litt av en by: Med gater så lange øyet kan rekke, en ørken av hus på hus på hus, ingen bakker, ingen fjell som gir deg følelsen av at det finnes en ende på det hele. Det er til å få litt klaustrofobi av. Heldigvis finnes Puerto Madero, et naturreservat ikke så langt fra der jeg bor hvor du kan gå noen timer med grønt rundt deg på alle sider. Jeg sørget for minst en tur dit hver uke.

Det finnes mellom 40 og 50 000 drosjer her, jeg har faktisk aldri brukt mer enn 3 minutter på å få tak i en drosje (dog har jeg bare befunnet meg i sentrumsområdene), uansett hvilken tid på døgnet. En drosjesjåfør hadde bilen full av avisartikler om seg selv fra tidsskrifter i hele verden, om hvordan han forsøkte å forbedre verden. En annen utstyrte meg med en lapp med telefonnummeret sitt og beskjed om at jeg bare måtte ringe mellom kl 20 og 04, så skulle han komme innen en halvtime og kjøre meg til et Casa Privada hvor jeg kunne velge i en meny av fire-fem flotte jenter. Han skulle vente utenfor så det var helt trygt. Nesten ingen av drosjene har sikkerhetsbelte, noe jeg virkelig savner. Ikke at trafikken er så ekstrem som man kan høre, men det dør folk i ulykker hver dag. Fotgjengere må passe seg: Fotgjengeroverganger er høys veiledende. Unnatt for biler som runder et hjørne - vanligvis.

Uff, dette blir det kjedeligste reisebrevet jeg har skrevet noen gang. Jeg har jo ingenting å fortelle! Annet enn til dere tangomennesker: Jeg lurer på hvordan det blir å komme hjem og danse med dere igjen, om det har skjedd noe i kroppen min. Føler ikke egentlig at jeg har lært så mye nytt. Jeg har i alle fall fått en haug med idéer til ting å få til hjemme, som fast utemilonga, lengre dansekvelder, fantastisk musikk jeg ikke hadde funnet frem til enda, hvor mye et par trivelige arrangører har å si for stemningen, hvor forskjellig det samme lokalet kan være fra dag til dag, alt etter hvem som arrangerer milongaen. En uke var jeg innom ærverdige Salon Canning en torsdag, fredag og så lørdag. Torsdag var like kaotisk som i Bergen, fredag var så stiv som du kan få det, mens lørdag var lokalet fylt opp med par og venner. Det var en fin kveld for vi ble invitert til bordet til Alejandro som underviser hos Ferndando og Vilma - jeg danset milonga med Vilma og med mange av de andre elvene dems (bra skole, bra elever). Fikk høre etterpå at folk hadde kommentert at jeg hadde så mye energi. Hm, rekk opp en hånd alle som vil si for mye! Uansett er det helt tydelig at alle ser alt som skjer på dansegulvet.

Min beste kveld var sist lørdag, på Sunderland - en gymsal med basketballstriper på gulvet og det hele, men på lørdager er det tango der. Bord langs veggene, glatt steingulv, fullt av servitører i hvit skjorte som løper rundt med vann, champagne, pizza, empanadas og kaffe. Jeg danset med flere nydelige dansere, blant annet Vilma igjen, Elsa på noen-og-åtti, en annen instruktør jeg ikke husker navnet på. Et annet høydepunkt var avslutningsfesten til tangofestivalen CITA hvor jeg danset salsa med Carolina del Rivero (som underviser med Fabian Salas) og en instruktør til fra CITA, vet ikke hvem. Morsomt å se dem ha tangooppvisning for hundrevis av mennesker etterpå.

Nedturene er blant annet da laptopen til jobben forsvant på veien til Chile, noen lente seg over meg og snappet den ut av veska mi mens jeg sov på bussen, sittende i midtsetet, vanvittig frekt og modig gjort, og da veska mi forsvant mens jeg satt helt innerst på en internettcafe med veska under stolen (like modig og frekt). Veska inneholdt den fjonge mobilen til jobben (gjett hvem som kommer rødmende på jobb på torsdag), et par sko, notatene jeg har skrevet fra kursene herfra, tre postkort, et stykk morgenbladet, noen tangoblader. Ugh. Ja, og da minibanken slukte bankkortet mitt: Jeg er vant til å få kortet først, og så pengene - her får du penga først, og så lenge etterpå et spørsmål om du vil ha en transaksjon til. Om du haster ut til en ventende drosje på vei til flyplassen er du avhengig av et kort i bakhånd. Ny vane: Å vente til det står: "Vennligst sett inn kortet ditt" på alle minibanker før jeg går videre.

Det føles som om tiden har stått stille for resten av verden, mens jeg har befunnet meg i Buenos Aires (og en fin fin uke med familie i Chile. Sommer, bading i Stillehavet (brr), utsovet hver natt, god mat og masse tid med niesene mine). Men dere har vel levd dere som har vært hjemme også? Blir fint å komme hjem og høre hva som har skjedd i påska.

Nå må jeg slutte før du sovner.

Un beso de Andrés!

(Her er det ikke bare jenter som kysser jenter på kinnet, og gutter som kysser jenter, gutta kysser også hverandre! En fin vane jeg gjerne skulle importert til Norge)

PS: Når det gjelder skåling, så har det seg sånn at du må se alle du skåler med i øya, og skåle med venstre hånd, ellers får du sju dårlige år med det motsatte kjønn.

Plastposen - hvordan du blir svindlet hver dag

noreply@blogger.com (Bernt) — Tue, 27 Mar 2007 15:48:00 +0000

Jeg har lenge mistenkt butikkene for å svindle kundene sine for mange millioner i året, på grunn av ekstremt høy pris på bæreposer. Jeg ville bli overrasket om de betalte mer enn 5 øre per stykk til posefabrikken, og når de selger dem for 50-90 øre får de en avanse på 1000%-1800%. Det er det jeg vil kalle svindel.

Det som fikk det til å tippe over for meg, slik at jeg skriver dette, er en samtale med kassamannen på Rema 1000 i dag. Han var så snill å gi meg en pose helt gratis uten at jeg hadde kjøpt mer enn en eneste artikkel.

Jeg nevnte mistanken min for ham, og da fortalte han meg at det ikke er butikken som tjener pengene (altså den personen som eier og driver butikken etter avtale med kjede-eieren), men kjeden selv. Kjøpmannen får jo ikke lov til å kjøpe poser der han måtte ønske, nei han må selvfølgelig kjøpe fra kjeden sin. Og kjedeeieren setter prisen der det måtte passe ham, 49 øre, kanskje?

Det villeste i denne saken, er at det er noe som heter poseprosent. Poseprosenten er antall poser du har slått inn på kassaapparatet i forhold til antall kunder. Har du høy poseprosent, er du en god butikkmedarbeider og da vanker det gaver og ros og bonus!

Hvis Rema 1000 faktisk går til de skritt at de lager et eget incentivprogram for å få de ansatte til å selge flere poser, da må det være så lukrativt at det er til å bli helt matt av.

Oppdatering: Jeg har spurt flere butikkansatte om dette siden, og de har ikke hørt om poseprosent. Ikke vet jeg hvem man kan stole på i denne saken.

Samfunn: Logikk og sånt

noreply@blogger.com (Bernt) — Sun, 17 Sep 2006 22:12:00 +0000

Hvis du skal fly fra Amsterdam til Kristiansand med KLM fredag 20. oktober, og velger å kjøpe en enveisbillet, koster den 549 Euro - ca 4550 kr.

Hvis du skal fly fra Amsterdam til Kristiansand på samme fly, men vil fly tilbake for eksempel søndag 22. oktober, så koster det 257 Euro - ca 2130 kroner.

Det vil si at å fly halvparten så langt koster godt og vel dobbelt så mye. STILIG, KLM! We love you!

Film: V for Vendetta

noreply@blogger.com (Bernt) — Wed, 02 Aug 2006 07:59:00 +0000

(Jeg skrev denne teksten rett etter å ha sett filmen, men legger den ut først nå. Bare til opplysning)

Dette er en tegneserieadapsjon, på lik linje med Sin City. Det er en vellykket tegneserieadapsjon, på lik linje med Sin City. Den har klart å ta vare på atmosfæren og følelsen fra tegneserien, også på lik linje med Sin City.

Forskjellen fra Sin City, er at V for Vendetta også har et sterkt politisk budskap. Man kan alltid diskutere hvor politisk en underholdningsfilm fra Hollywood kan være, men denne filmen fikk meg til å tenke på den siste boka til Al Franken jeg leste. Den har et kapittel ved navn "Bush's Little Black Dress", som handler om hvordan Bush spilte på frykten som oppstod i USA etter terrorhandlingene 11. september 2001 til å vinne presidentvalget i 2004. Gjennom blant annet reklamekampanjer prøvde han å vise hvordan landet var i fare, og at det bare var han som kunne beskytte dem. I tillegg ble trusselnivået (grønn, gul, rød skala) justert relativt høyt av myndighetene foran valget.

I mange land har frykt blitt brukt til å vinne valg og til å innføre drakoniske lovverk. Jeg sitter med følelsen av at det neste stortingsvalget i Norge vil gå i FrP sin favør, fordi de vil være det eneste partiet som spiller på frykt i Norge.

Et skittent triks. Jeg spår at man i etterkant av Norges neste stortingsvalg vil få lese intervjuer med psykologer i Morgenbladet der de forteller hvordan frykt er en mekanisme som nedarvet i menneskene, og at nordmenn stemte FrP fordi de føler at det er det partiet som vil beskytte dem, at de dermed får oppfyltl ett av sine primære behov ved å støtte dette partiet. Et tips til de politiske strategene i Arbeiderpartiet: Dere må ta FrP der de vil vinne; overbevis folket om at dere kan beskytte dem enda bedre. (Ikke forstå dette som at jeg kommer til å stemme Arbeiderpartiet. Jeg har bare innsett at det kun er Arbeiderpartiet som kan utfordre Fremskrittspartiet.)

V for Vendetta kan kanskje gi deg et innblikk i hvor verden kan bli, dersom frykten får fortsette å styre samfunnet. Frykt for terrorister, folk av andre kulturer og frykt for kriminalitet. Hvor langt er vi villige til å gå i retning av et overvåkningssamfunn for å redusere sannsynligheten for å bli ranet med 5%?

Jeg har en kritisk kommentar til filmen, som er helt på siden av det jeg har om frem til nå. På skrivebordet til noen etterforskere, står det et par Dell flatskjermer, nesten prikk like som den snart ett år gamle skjermen som står på skrivebordet mitt. Det var ingen nedslitt politistasjon, som ikke har hatt penger til datautstyr siden 2005 - men allikevel har ikke filmskaperne klart å forestille seg at det kommer til å være en viss utvikling av datautstyr de neste 14 årene. Jeg har sett dette i mange science fiction-filmer, at de ikke har øye for at alt vil se annerledes ut om x antall år. De kunne i det minste laget skjermer uten kant rundt, og uten knapper på! I den første Alien-filmen har de et terminalvindu i romskipet. Veldig 1980. Det kan gå galt også: Husker du hva slags biler vi skulle kjørt rundt i, i følge Demolition Man som ble laget i ca 1994?

Oppsummert er V for Vendetta en kul film, en film som filosoferer over hevnbegrepet, en film som har like mye å si til samfunnet i dag som i Thatcher-tidens Storbritannia, en visuelt stilig film, en spennende film - og en film jeg kan anbefale.

Fakta fra verden #1

noreply@blogger.com (Bernt) — Sun, 29 Jan 2006 23:13:00 +0000

Dette er første del av et forsøk på å lage en ny serie, hvor jeg presenterer artige fakta og historier jeg har hørt, sånne ting som avisene ikke skriver om. Det blir spennende å se om det blir noe bra av dette. Det er populært om leserene kommer med egne bidrag!

Hvorfor sender TVNorge eegentlig Mess TV?

Det er ikke fordi Mess TV er et spesielt lønnsomt program, eller fordi det holder spesielt høy kvalitet - men fordi det koster omtrent like mye som å la senderne sende et ventebilde, og fordi det øker norskandelen til TVNorge. Dermed kan de fylle kvelden med utenlandske programmer. Det forholder seg nemlig slik at TVNorge i konsesjonsvilkårene er forpliktet til å ha en viss prosentandel norskproduserte programmer. Mess TV er altså ett av dem. Kilde: En som deltok på et foredrag hvor direktøren i TVNorge sa dette.

Hvorfor var det problematisk at Kong Olav V spiste veldig fort?

Bordskikk er viktig. Og når du har kongen ved ditt bord, kan du kun spise når han spiser. Da er det jo fint at han får maten først, slik at du kan spise straks du blir servert. Men hva om du er den siste som får maten på bordet? Jo, da må du gafle innpå, for alle må stoppe å spise så snart kongen legger ned gaffelen. Hvilket Olav V var kjapp til å gjøre. Mon tro om han gjorde det for moro skyld? Det må være den eneste makten han hadde. Kilde: En som har vært i militæret

Nerd: Nyttig wap-side

noreply@blogger.com (Bernt) — Sun, 08 Jan 2006 11:00:00 +0000

Jeg har tidligere nevnt et par nyttige WAP-sider. Nå skal jeg tipse om en til: http://wap.eniro.no/ - her kan du søke i telefonkatalogen, gratis, fra din mobiltelefon. De har noe kartgreier også, veldig nyttig. Dermed er det slutt på dyre SMS-er til 1881 osv.

Ellers har Googles WAP-sider blitt enda bedre. Og nå kan du til og med lese gmail via WAP, på http://m.gmail.com. Det virket på typisk Google-vis veldig bra på min T610. Jeg antar at grensesnittet varierer etter hvilken telefon du har - jo kulere telefon jo kulere grensesnitt.

Men tror du møkka-busselskapet Gaia trafikk har noen WAP-tjeneste? Neida. (Drittkasting om Gaias ruteplaner kommer ved en senere anledning).

Bøker: Al Franken gjør det igjen med The Truth (With Jokes)

noreply@blogger.com (Bernt) — Mon, 02 Jan 2006 19:46:00 +0000

Jeg har endelig lest ei bok igjen! Fanfare! Boka er skrevet av en forfatter jeg har lest noe av før, Al Franken (Advarsel: Tøysekoppen har laget et nettsted som bare virker om du har flash)

Den minner på mange måter om forrige bok. Denne gangen går han dog etter storfiskene: Vår alles kjære miserable failure, Donald Rumsfeld, Karl Rove, Dick Cheney, Paul Wolfowitz, Condoleezza Rice og de andre gærningene borti der som sitter med fingeren på atomknappen. (Og forurensingsknappen, torturere uskyldige-knappen,

Han skildrer hvordan Bush-gjøkene vant 2004-valget som fikk et så tragisk utfall (husker du Swift Boat Veterans for "Truth"?) , hvordan Bush-gjengen lurte amerikanerne til å støtte krigen i Irak, hvordan de så tabbet seg vannvittig ut i gjennomføringen av krigen, og en del andre dustete tiltak republikanerne har gjort siden da.

Boka er morsom, informativ og oppleves relativt veldokumentert. Men jeg er kanskje ikke helt objektiv, jeg er jo enig med forfatteren i det meste.

Som med forrige bok: Jeg låner den gjerne bort. Så rop ut om du vil lese!

PS: Jeg husker ikke hvem som nå låner den forrige boka. Hvis du har litt dårlig samvittighet over at jeg ikke kan låne den videre til andre fordi du knuger på den, så synes jeg du skal rekke opp hånda nå. Og helst gi den tilbake også.

Film: Den fantastiske topp 100-listen

noreply@blogger.com (Bernt) — Mon, 22 Aug 2005 20:01:00 +0000

Har du noen gang lurt på hvor jeg finner frem til alle disse gamle filmene jeg ser? Nå har du sjansen til å lese historien bak den fantastiske topp 100-lista. Sommeren 2000 hadde nemlig Andreas og jeg et mål; vi bestemte oss for å se de hundre øverste filmene på IMDB sin Top 250-liste. Dermed ble Den fantastiske topp 100-listen skapt. Siden har Line slengt seg på.

Nå har jeg sett 72 av dem. Det viste seg å være et ganske ambisiøst mål å spore opp et antall mer eller mindre obskure og gamle filmer - og få tid til å se dem.

Takket være Bergen Filmklubb/Cinemateket USF, Bergen offentlige bibliotek og Internett er jeg altså godt over halvveis.

Hurra!

PS: Atom-feeden til bloggen min virker nå.

Film: Woody Allen med mer

noreply@blogger.com (Bernt) — Mon, 11 Jul 2005 21:47:00 +0000

Hvis du tror grunnen til at jeg ikke har skrevet om film på lang tid, er at jeg ikke har sett noe film, så tar du grundig feil. Her kommer noen av de jeg kommer på i farta:

Akkumulator 1: Fantastisk Tsjekkisk liten sak. En sånn film du kommer med mange referanser til etter å ha sett den. Dessverre faller vitsene faller på stengrunn i og med at ingen andre har sett den.

Star Wars episode 3: Fortjener den egentlig å bli skrevet noe om? Så den sammen med ei jente som ikke hadde sett noe Star Wars før (går det an?) - hun sovnet ikke.

Katteprinsen: Det er flott når japansk tegnefilm blir dubbet til norsk og du kan plukke niesa di opp i barnehagen (som hviner ONKEL BEEERNT når hun ser deg), oppdage at alle i barnehagen vet at du skal ta henne med på på kino. Hun virket ikke helt overbevist etter filmen, da. Men den var fin. Noen vil sette pris på at det ikke var noen slimete monstre i filmen.

Kung fu hustle beskrives perfekt med 25 ord av Tor André.

Jeg tok med meg Duck Soup fra biblioteket fordi den er listet opp på den fantastiske topp 100-lista. Ingen tvil om at de kunne lage småabsurde filmer alt i 1933! Politisk satire med en scene som muligens har endret livet til Woody Allen.

The General lånte jeg halvveis fordi den står på den nevnte listen - samt fordi det er en Buster Keaton-film. Kanskje den han var mest fornøyd med. Om du ikke har sett Buster Keaton i fri utfoldelse på lerretet, har du sjansen til å se det i dag, på kino! Vel verdt et besøk.

War of the Worlds så jeg dels på grunn av H. G. Wells, dels på grunn av varme anbefalinger rundt bordet på Charlie's bar, og dels fordi det var en science fiction-historie. Jeg er litt svak for slike filmer. Jeg er ikke svak for War of the Worlds. Denne filmen fikk meg til å se på klokken, jeg håpet den skulle slutte snart, jeg irritererte meg over at jeg ikke valgte en annen film å se.

Så har vi de to fantastiske Woody Allen-filmene. Hannah and Her Sisters og Love and Death. Den første handler om en mann som forelsker seg i søstera til kona si. Den er morsom. Selv om det ryktes at det er bekymringsverdig å kjenne seg igjen i en person i en Woody Allen-film, så er det mulig å plukke opp en og annen lur tanke om livet der. Etter filmen var slutt, så vi en av sluttscenene om igjen, for å få med oss hva som ble sagt. Godt tegn.

Jeg lo høyt mange ganger da jeg så Love and Death. Jeg så den alene. Det sier litt om kvaliteten. Dagen etter jeg så filmen, leste jeg igjennom sitatene fra filmen på imdb, det er et kvalitetsstempel. Jeg lo da jeg leste sitatene. Det er beviset på en utsøkt komedie.

En god latter forlenger livet, takk til Woody Allen for å forlenge livet mitt!

Nerd: Om å få bilder til telefonen

noreply@blogger.com (Bernt) — Sun, 12 Jun 2005 16:03:00 +0000

Jeg har sett det finnes en del mobiltjenester som tar store summer for å overføre bilder fra internett til telefonen din. Hvorfor skal man betale i dyre dommer for noe som kan gjøres praktisk talt gratis? Det finnes to måter å ordne dette på - den som virker med alle telefoner, og den som krever en litt finere telefon og noe greier på PC-en din.

Variant 1: I sin enkleste form er det faktisk bare å skrive internettadressen til et bilde (den finner du ved å høyreklikke på bildet og velge egenskaper) inn på telefonen, og så trykke save image.

Men så har det seg sånn at South Park bildet er kvadratisk, mens skjermen på telefonen er i forholdet 1:1,25. Samt at bildet er mye større enn skjermen, og således bruker mye mere minneplass enn strengt tatt nødvendig. Mobilskjermen er også liten - og hvis bildet er fullt av detaljer vil det vanligvis være best å klippe ut akkurat den delen av bildet som inneholder hovedmotivet. I stedet for en hel person, vil du kanskje bare ha igjen hodet.

Gjør så her:

Finn skjermoppløsningen til din telefon. Et søk på "T610 specs" gav meg svaret 160x128.
Regn ut forholdet mellom høyde og bredde på bildet - hos meg blir det 160/128=1,25.
Start ditt favorittbildeprogram (jeg bruker Gimp som er helt gratis og som tangerer Photoshop i kvalitet)
Så tar du et utsnitt av bildet ditt, som er akkurat så bredt og høyt at det passer perfekt på skjermen - til dette er det greit å vite forholdstallene
Så endrer du størrelsen på bildet slik at det får samme størrelse som skjermen (spare telefonminne - dog er forskjellen ofte liten)
Så til det magiske: Legg bildet ut på nett, tast inn adressen til bildet på telefonen og tadah! Du kan lagre bildet på telefonen.

Pris: De fleste mobiloperatører tar 10 kr per megabyte du laster ned. Bilder i mobilstørrelse er på mellom 10 og 30 kb - dvs 10-30 øre.

Her har du South Park-Bernt i orignalversjon:

Så med et utsnitt som passer til telefonen:

Og til sist i oppløsning som er lik den på min telefon - og derfor tar minst mulig plass:

Adressen til dette bildet er http://dabrepus.net/bilder/spbl.png - legg merke til at jeg gav bildet et kort navn for å slippe unna med mindre tasting.

Nå, variant 2: Følg punkt 1-5 over, og bytt ut nummer 6 med denne, som krever at du kan opprette en forbindelse mellom telefonen og PC-en din. Mange bærbare PC-er har Bluetooth, enda flere har IR-port, og alle PC-er har USB-port der du kan plugge i en noenfåhundrekroners Bluetoothenhet. Har telefonen din IR-port eller Bluetooth er du i mål. Har den ikke, kan du kanskje få kjøpt en kabel å ha mellom telefonen eller PC-en.

Få tak i et program til PC-en din som kan snakke mobilspråket - Windows XP har noen innebygde greier som gjør susen. Har du SonyEricsson-telefon, er Float's Mobile Agent et gratis og meget bra valg (FMA kan ta vare på alle tekstmeldingene, telefonnumre og det du ellers måtte ha på mobilen. Greit å ha til neste gang du mister den). Ellers følger sånne ting gjerne med i eska til telefonen.

Legg gjerne igjen en kommentar om du står fast - så skal jeg forsøke å forklare nærmere.

Lykke til!

Konsert: P3sessions med Royal Rooster, Brimstone, Magnet og Big Bang live

noreply@blogger.com (Bernt) — Wed, 01 Jun 2005 20:06:00 +0000

Det er ikke sikkert det beste i livet er gratis, men det beste av det som er gratis er fullt på høyde med det dyreste du kan kjøpe for penger. I dag har jeg sett de nevnte band, og dette er min opplevelse:

Royal Rooster serverer bra rock. Men bra rock har vi hørt før.
Brimstone serverer ganske kul rock, et stilig sound, dette er musikk jeg vil anbefale deg å sjekke ut. De gav visst ut ei plate i går.
Magnet spiller som tidligere nevnt fin, men ganske kjedelig musikk. Så også denne gangen.
Big Bang spiller kul rocka musikk. Jeg ble ikke fanget av musikken før de begynte på den siste sangen, som jeg selvfølgelig ikke husker navnet på (hjelp?). Men da ble jeg til gjengjeld skikkelig revet med. Jeg tror det skjer noe spesielt når musikere spiller sanger som betyr noe for dem. Før de begynte å spille den, takket Mr. Greni P3 for å ha hjulpet frem gjennombruddet deres ved å spille den på radioen. Nei, det var ikke Girl in Oslo, den kom ikke før under ekstranumrene.

Bøker: Svar på en utfordring!

noreply@blogger.com (Bernt) — Wed, 25 May 2005 21:44:00 +0000

Jeg så denne bok-bloggkjedeposten (den kulturelle eufemismen er visst bokmeme) i forskjellige folks blogger. Egentlig ikke så veldig interessant å lese om hva ukjente folk har av bøker. Nei - jeg er nok ikke spesielt kulturell. Men siden jeg overraskende nok fikk utfordringen av Marven, kommer svaret mitt under:

1) Hvor mange bøker eier du?

Det betyr faktisk ikke så mye hvor mange bøker jeg har - for jeg er en bibliotekfan. Det vil si at jeg i praksis eier noen hundre tusen bøker. Hjemme i leiligheten har jeg ca 3 hyllemetre.

2) Hvilken bok var den siste du kjøpte?

Plan of Attack av Bob Woodward, i et svakt øyeblikk hos Narvesen. Over en måned siden jeg kjøpte den, foreløpig ligger den i en haug med gamle blader og ting jeg ikke har lest. Håper den blir spennende, bare jeg kommer i gang med den.

3) Hvilken bok var den siste du leste?

Svaret på dette er ganske tragisk. Jeg husker ikke! Den siste boka jeg husker å ha fullført var Marekors av Jo Nesbø. Men det er jo evigheter siden jeg la den fra meg. Har jeg virkelig ikke fullført en bok siden?

Kom akkurat på at jeg har hørt en lydbok også, Ona fyr av Ingebrigt Steen Jensen. Lånte den på biblioteket etter et innfall. Kul bok, på sin måte.

4) Nevn fem bøker som betyr mye for deg, og som du har lest mer enn tre ganger.

Jeg kan ikke huske å ha lest noen bok mer enn to ganger. Jeg er den typen menneske som tenker at det finnes så mange bøker der ute som lengter etter å bli lest, at jeg velger å ikke lese noen på nytt. Jeg tipper jeg går glipp av noe.

Den boka jeg har lest to ganger, er Ringenes Herre. Første gang som 13-åring ellernoe - andre gang rett før Return of the King kom på kino, da på engelsk. Fantastisk.

Den ene boka jeg har planer om å lese om igjen, er Zen and the Art of Motorcycle Maintenance.

5) Oppfordre fem personer til å fylle ut denne i sin blogg

Dette har jeg gledet meg til! Blir gøy å se hva disse fem har å si om bokhyllene sine:

Line, Andreas, ØK, Marit (håper du har tid midt i eksamenslesinga!) og Anette (hvor er bloggen din egentlig?)! Trine ville fått utfordringen - men hun ble tatt av Marven.

Nå har du sjansen til en opplevelse for livet!

noreply@blogger.com (Bernt) — Mon, 23 May 2005 15:46:00 +0000

Du kan nemlig bli med på et tokt med et havforskningsfartøy - når det måtte passe for deg. På nettstedet til Havforskningsintituttet finner du nå en konkurranse med 30 enkle spørsmål. Andrepremien er en tur til Trondheim i høst.

Du lurer kanskje på hva det vil innebære å reise på tokt? Du reiser med båt, så du må belage deg på litt bølger. Og så må du regne med å gå litt opp i vekt, jeg har hørt mye skryt av kokkene. Er du glad i å trimme, er det ingen fare for vektøkning - de har trimrom. Du får sjansen til å surfe på nettet og holde kontakten med de hjemme via telefon - de har mange TV-kanaler, noen av fartøyene har TV på hvert rom.

Akkurat hva det er meningen at du skal gjøre på dette toktet er jeg usikker på, jeg antar at du kan gjøre som du vil - for eksempel sove lenge, daffe rundt, se litt på når de gjør en trål og slikt. Om du har lyst til å lære litt, får du helt sikkert lov til å telle fisk og være med på andre oppgaver. Du slipper nok unna de døgnkontinuerlige 6-timer-på-6-timer-av-skiftene.

Det er masse hyggelige folk å bli kjent med også!

Tips: Prøv å passe på at det kun passer å dra når skuta Dr. Fridtjof Nansen er ute på tokt. Jeg kan ikke garantere at du får lov - men har du flaks, vil det si at du får deg en tur til vestkysten av Afrika.

Svarer du rett på spørsmålene, er du med i trekningen av en av de kuleste førstepremiene jeg kan huske å ha hørt om. Foreløpig har det bare kommet inn litt over 100 svar, jeg tipper halvparten er feil - det vil si at det veldig godt kan bli deg!

Husk å svare på alle spørsmålene.

Lykke til!

Samfunn: Stol aldri på en SMS-avstemning!

noreply@blogger.com (Bernt) — Fri, 20 May 2005 23:16:00 +0000

(01:15:51) Bernt: kan godt være noen brukte en maskin i idolavstemninger også
(01:16:03) Trine: til å sende sms?
(01:16:28) Bernt: ja
(01:16:31) Bernt: dog, det koster jo penger
(01:16:35) Trine: mm
(01:16:48) Bernt: så da må man ha noe å tjene på det
(01:16:50) Bernt: ide!!!
(01:16:58) Bernt: vedde masse på en av deltakerne i sånn odds-ting
(01:17:08) Bernt: og så bruke noen tusen kroner på å stemme på samme personen
(01:17:22) Bernt: kanskje det var derfor ali gikk ut sist runde?
(01:17:33) Trine: da burde de stemt fram tone i kveld. hun hadde best odds.
(01:17:45) Trine: eller ga mest penger tilbake
(01:17:57) Bernt: ja, men i kveld var det sikkert så mange som stemte at det ville blitt uhorvelig dyrt å vri resultatet ens egen vei
(01:17:59) Trine: kan godt hende det
(01:18:03) Trine: ah
(01:18:08) Trine: du er lur du
(01:18:13) Bernt: :D

En fin blog

noreply@blogger.com (Bernt) — Wed, 18 May 2005 21:35:00 +0000

Jeg skulle egentlig skrive litt om hvor mye jeg hater Word og hvordan Word ødelegger verden for mange mennesker, men så kom jeg over denne bloggen hos Cecilie Wian.

Den var fin.

Ikke nok med det, men Cecilie hadde også lenke til et opprop jeg endte opp med å signere. Jeg har faktisk ikke lyst på mer reklame rundt meg. Dumme fattige kommune, kan de ikke la asylsøkere jobbe og bruke skattepengene de betaler til noe fornuftig, i stedet for å bombardere oss med reklame?

Overraskende overtro

noreply@blogger.com (Bernt) — Mon, 16 May 2005 12:39:00 +0000

Jeg ville sjekke ut hvilken karakter filmen Hide and Seek fikk på IMDB. Så oppdaget jeg en diskusjonstråd med temaet "some weird thing....its scary" som jeg selvfølgelig klikket på. Og jeg ble overrasket, første innlegg lyder så her:

A girl died in 1933 by a homicidal murderer. He buried her in the ground when she was still alive. The murdered chanted, "xx yy zz(*)" as he buried her. Now that you have read the chant, you will meet this little girl. In the middle of the night she will be on your ceiling. She will suffocate you like she was suffocated. If you post this, she will not bother you. Your kindness will be rewarded.

Overraskelsen kom ikke av postingen, men av hvor mange folk som faktisk gikk på den! I skrivende stund har 22 folk fulgt opp. Jeg begynte å lure på om denne saken finnes flere steder, og gjett om jeg ikke har rett. Selv flere lesere på Museum of Hoaxes har postet sitatet. Samt en røys med andre nettsteder.

Jeg så flere som har rapportert at de ikke har postet dette sitatet, og som enda ikke har sett noe til tak-jenta. På flere år. Noen lurer på hvordan man kunne unngå å bli drept av henne før Internett kom, da var det jo ingen steder å poste. Andre igjen mener at trylleordet er feil, at det skulle vært "Tomo sama te blistat" eller "Culbo mantakie lokohanan" i stedet.

Jeg spår at i tillegg til kjedemailer om gratis mobiltelefoner, masse penger fra Microsoft, falske virusadvarsler, advarsler om at Microsoft vil slette mailkontoen din om du ikke sender dette til alle dine venner, vil vi snart få en røys med slike hoaxes. Hurra.

NB: For å unngå at folk begynner å spamme denne postingen med sitatet så har jeg forandret chantet til noe annet. Da slipper jeg også beskyldninger om at jeg skriver dette for å være trygg.

Musikk: Magnet live

noreply@blogger.com (Bernt) — Mon, 02 May 2005 19:43:00 +0000

Nå kom jeg akkurat hjem fra konsert med Magnet. Jeg ble ikke med fordi jeg er noen fan av Magnet - jeg synes faktisk musikken hans er litt kjedelig. Men det er hyggelig å gå på konsert med venner, og så har jeg hørt veldig mye bra om hvordan han er på scenen.

Konserten var akkurat litt bedre enn jeg hadde forventet. Fyren er virkelig hyggelig på scenen! Han takker og bukker flere ganger for at vi gidder å komme, og når han henvender seg til lydmannen for å be om å få høre seg selv litt bedre i monitoren er det ikke snakk om noe gretten vinking og peking - han bruker fornavnet til teknikeren, og ber høflig og hyggelig om litt mer lyd.

Musikken var litt røffere og mer spennende live, akkurat som jeg hadde håpet på.

Det var et veldig bra høydepunkt i konserten (nå må jeg rote litt rundt i de privatkopierte mp3-ene mine for å huske hvilken), nemlig sangen On Your Side (med forbehold om dårlig hukommelse). På albumet med samme navn er sangen veldig rolig og pen - nesten litt kjedelig. På scenen i dag tok det helt av!

Jeg kan oppsummere den sangen med ett ord: Fantastisk.

Så vidt jeg husker var tempoet omtrent det samme som på albumet, men bassisten og de andre musikerne klarte på magisk vis å dra til på en måte som fikk meg til å hoppe høyt. Og det er godt gjort, med tanke på hvor lavt tempo det er på den sangen.

Digg.

Hvis du kommer over en boot av den sangen, har du sjansen til å gjøre meg litt mer lykkelig. Hjelp meg med å få tak i den da vel!

Livet: Sett deg ikke foran PC-en med ei plate på fullt

noreply@blogger.com (Bernt) — Wed, 27 Apr 2005 16:19:00 +0000

(18:08:45) Bernt: shit!
(18:08:48) Bernt: jeg satte på en plate med olje i
(18:08:51) Bernt: på fullt
(18:08:54) Bernt: ble her litt for lenge
(18:08:56) Bernt: tok av lokket
(18:08:58) Bernt: for å putte ris i
(18:08:59) Bernt: og
(18:08:59) Bernt: og
(18:09:05) Bernt: WHAAAAM så stod flammene ut
(18:09:06) Bernt: ops
(18:09:09) Bernt: *lufte*
(18:09:22) Anders: hahaha
(18:09:25) Anders: skjer sånt altså
(18:09:30) Bernt: lurer på om jeg ødela teflonbelegget nå?
(18:09:36) Anders: hihi
(18:09:36) Bernt: har lest om varme og teflon og døde undulater
(18:09:46) Anders: har du undulat? ;)
(18:09:50) Bernt: det var en ordentlig stor flamme
(18:09:50) Bernt: nei
(18:10:02) Bernt: men hvis undulater dør så kan mennesker også!!!!!!!!!!!!!!11!!!1!!!111!!
(18:10:02) Anders: bedre enn varme og teflod og død bernt

Sa jeg døde undulater? Tror du jeg bare tuller eller? Se hva NRKs Schrödingers katts rådgiver sier:

SPØRSMÅL FRA BJØRN HARALD
Kan teflonbelagte stekepanner i husholdningen være farlig? Har hørt at panner med riper i kan avgi gasser som er giftige.

SVAR FRA LEIV K. SYDNES
Teflonbelagte stekepanner, panner dekket av polytetrafluoretylen, kan være farlige hvis de blir utsatt for sterk varme. Det kan skje hvis en slik panne settes på en svært varm plate uten at det er smør, fett, kjøtt e.l. på pannen. Smør, fett, kjøtt e.l. tar til seg varme og hindrer at temperaturen blir for høy. Anbefalt maksimal temperatur for teflon er ca.
250 oC. Kommer temperaturen over 300 oC, begynner teflonen å forandre seg, og ved ca. 400 oC dekomponerer stoffet til monomeren teflon er laget fra, gassen tetrafluoretylen (F2C=CF2). Denne gassen kan gi ubehag, og det er kjent at dyr som har vært utsatt for gassen, har dødd.

Av forklaringen over går det fram at dekomponeringen er en reaksjon som skyldes varme (en termisk reaksjon). Den har ingenting med riper i teflonen å gjøre. Ripes teflonen opp, kan derimot biter av teflon løsne slik at du får det i deg. Slike biter er ikke noe å bekymre seg over.

Så har vi en annen side som er litt mer skremmende:

Teflon belegg som blir overopphetet utskiller blåsyre, glem ikke teflonpanner på ovnen slik at de koker tørr, det kan bli det siste du gjør ! (sic)

Det er flere som skriver om teflon. En herre ved navn Adolph Denis Horn skriver i artikkelen "Fluor og det onde helsevesen":

Du bruker vel fluor? Du og dine nærmeste? Sikkert! For nesten alle som leser dette bruker fluortannpasta eller fluorskyllevann eller fluortyggegummi eller kanskje fluortabletter. I en rekke land, særlig i den engelsktalende verden, tvinges store deler av befolkningen til å drikke fluortilsatt drikkevann. Alt i alt dreier det seg om ca. 200 millioner mennesker. Noen kan også bruke medisiner med en fluorkomponent. Mange bruker fluorforbindelser i husholdningen uten å vite om det. Ett av dem er freon, en gass som brukes i kjøleskap. Et annet er teflon som benyttes som belegg i gryter og stekepanner.

Lurer på om han har sett Dr. Strangelove?

Det er artig hva man finner når man søker på Google. I følge nasjonalt medisinsk museum utviklet den norske hjertekirurgen Karl Viktor Hall en kunstig hjerteklaff laget av titan og karbon med en syring i teflon i 1977. Ventilen er operert inn i 200 000 pasienter siden, og regnes visst fremdeles som en av verdens beste. Vi kan visst skryte av mer enn ostehøvler og ski-medaljer i jubileumsåret 2005!

Den nest siste tingen jeg vil sitere er lagringsanvisningene i Shell bensins (og en del andre kjemikalier) HMS-datablad:

Oppbevar produktet i merkede beholdere beregnet for formålet. Produktet kan angripe visse kunstoffer, gummier og malinger. Egnede pakningsmateriale er Teflon og lignende. Hold mindre beholdere godt lukket når de ikke er i bruk. Hold god avtand fra antennelseskilder. Ha brannslokningsutstyr lett tilgjengelig. Må ikke utsettes for direkte sollys og andre varme- eller antennelseskilder. Oppbevares i et område med god ventilasjon. Arbeid i lagertanker krever spesielle forholdsregler som måling av eksplosivitet, bruk av trykk- eller pressluftapparat, livliner ol. OPPBEVARES UTILGJENGELIG FOR BARN.

Ja, pakningsmateriale av Teflon? Lurer på om man da mener Semi-Liquid Packing. Et par godbiter:

5. TILTAK VED BRANNSLUKKING
PASSENDE SLUKNINGSMIDLER:
Slukkes med pulver, tørr sand, vann-tåke, skum eller karbondioksyd.
UEGNEDE SLUKNINGSMIDLER:
VANN.
BRANN OG EKSPLOSJONSFARER:
Ikke brannfarlig vare iht. lov om brannfarlige varer.
Brennbart stoff.
Ved brann kan det dannes meget giftige og etsende fluor-forbindelser , fluss-syre.
Unngå innånding av røyken som oppstår ved brann.
PERSONLIG VERNEUTSTYR:
Brannslukkere må benytte røykdykkerutstyr.

FOREBYGGENDE TILTAK:
Mulighet for øyeskylling skal finnes på arbeidsplassen. Etter endt arbeid b ør huden tilføres hudkrem eller mykgjøringsmiddel. Unngå hud- og øyekontakt. Det er viktig å utøve god personlig hygiene før inntak av måltider, før rulling av sigaretter og røyking. Gå ikke med tøy som er gjennomtrukket av olje. Unngå varmgang ved bearbeiding. Fare for utvikling av irriterende og/eller giftige spalteprodukter fra Teflon. Alt ny -innkjøpt personlig verneutstyr skal være CE - merket. Varme flater med T>200 °C samt røyking forbudt grunnet fare for dekomponering av Teflon. Gå ikke med gjennomfuktede klær.

Vår venn Adolph har noe å si til den siste linja her:

Det har dessuten vært rapportert om dødsfall av teflongass. Hvis teflon utsettes for varme på rundt 500 grader Celsius eller mer, så utvikles en høygiftig gass som fører til død på få minutter. En amerikansk kvinne hadde lagt en glødende sigarett i en teflonpanne. Det medførte at litt teflon smeltet inn i gloen. Da hun tok neste drag av sigaretten slik at temperaturen i gloen steg, utviklet teflon en gass som kvinnen trakk ned i lungene. Det var det siste hun gjorde.

Spørsmål fra Bernt: Kan jeg bruke den stakkars forbrente gryta eller må jeg hive den? Tør DU bruke teflonpanner mer?

Nerd: Microsoft og Norman gir råd om IT-sikkerhet

noreply@blogger.com (Bernt) — Tue, 26 Apr 2005 14:03:00 +0000

Jeg har ikke lest hele artikkelen enda, så kommer kanskje til å fylle mer på denne postingen. Men se her imens:

Hjemmebruker
Hva kan en vanligt hjemmebruker gjøre for å sikre seg mot problemer, opp mot bruk som surfe, se netttv og sende mail?
Innsendt av: Arne.
Det beste alternativet er å følge de anbefalingene som ligger på www.dagbladet.no
Hilsen Microsoft & Norman

Nå vet vi hvorfor Microsoft sine produkter har vært så sikre de siste årene, de har tydeligvis brukt Dagbladets IT-journalister som eksperthjelp.

Film: Når jeg blir kjendis, får jeg gjesteopptreden i Southpark

noreply@blogger.com (Bernt) — Sun, 24 Apr 2005 13:37:00 +0000

Og slik blir jeg seende ut:

Takk til Trine for lenken.

Nerd: Hotmail er mongo

noreply@blogger.com (Bernt) — Fri, 15 Apr 2005 15:57:00 +0000

Her om dagen skrev jeg om hvor mongo MSN er. Men hvis det er noe produkt fra Microsoft som virkelig tar elendighets-kaka, så må det være Hotmail! Personlig skjønner jeg ikke hvordan folk kan holde ut med en Hotmail-adresse.

Et par bevis på det ultimate lavmål:

2 MB lagringsplass
De sletter all mailen din om du ikke logger inn på 30 dager. 30 dager er ikke lenge om du reiser bort eller havner på sykehus
Så vidt jeg vet sender Hotmail Staff deg masse reklamemailer du ikke kan filtrere bort som spam
Hotmail er overfylt med reklamebannere, du blir til og med plaget med en ekstra sidevisning for hver mail du sender, bare fordi de absolutt skal vise mest mulig reklame
2 MB lagringsplass
Hotmail fikk spamfilter evigheter etter Yahoo mail og mengder av andre
De sletter mailen din etter 30 dager
DE SLETTER MAILEN DIN!!!

Det kan faktisk argumenteres for at du er slem mot dine venner og kolleger hvis du bruker Hotmail. Saken er jo den at folk for e-post i retur dersom kontoen din går full eller hvis du ikke har logget inn ofte nok. Full blir kontoen hele tiden. Det betyr at du skaper masse merarbeid for folk som forsøker å sende deg ting - de må få kontakt med deg, og så må de få bekreftet at nå er det plass, og så må de sende på nytt. Tenk deg at du er en lærer med 300 elever, der halvparten bruker Hotmail - du ville blitt litt lei?

Jeg har bedre ting å holde på med enn å sende e-post på nytt til overfylte postbokser.

Jeg kan bruke Gmail for eksempel. Noen høydepunkter:

Gmail sletter ikke e-posten din.
Over 2 GB med lagringsplass, og det vokser fremdeles. Raskere enn jeg får ny mail. Etter bare noen måneder står denne meldingen på Gmailen min: "You are currently using 29 MB (1%) of your 2095 MB." Jeg skjønner ikke hvordan jeg skulle klart å holde meg under 2 MB.
Gmail har et fantastisk brukergrensesnitt, hurtigtaster for omtrent alt, det er vanvittig lett å følge diskusjoner i for eksempel e-postlister, det bare funker jo!
Gmail gir deg POP3-tilgang til e-posten om du er interessert i å få lastet den ned på PC-en
Gmail har gjort en del smarte ting som gjør at den fungerer raskt, også om du sitter på en ultratreg modemlinje
Gmail har en smart adressebok. Trykk compose, begynn å skriv navnet mottageren, vips så spretter adressa frem.

Har du lyst på Gmail? Har du ingen venner? Da kan du få en invitasjon fra Gmail invite spooler. De har 855 000 til overs i øyeblikket. Nyt det.

Livet: Mat og mengder

noreply@blogger.com (Bernt) — Tue, 12 Apr 2005 22:53:00 +0000

I går serverte jeg denne retten igjen, og det ble suksess som forventet. Men jeg fant ut at den trenger en liten oppdatering: Oppskriften mangler jo mengdeberegning! Du finner ikke noe om antall porsjoner der. Det blir nok til både to og tre sultne mennesker, men er det fire må du hive oppi litt over en boks crème fraîche. En hel teskje pepper er tingen. Noen forslag til hvor mye champignon som er passe? Til fire personer kan du like greit koke opp hele tagliatelle-posen med en gang.

Blir det noe til overs, har du sikret en digg lunsj dagen etter.

Samfunn: Verden i følge Morgenbladet

noreply@blogger.com (Bernt) — Mon, 07 Mar 2005 22:19:00 +0000

Hvis du vil vite hva som egentlig skjer i verden, så mener mange du bør lese Morgenbladet.

I siste utgaven kan du lese en leder som oppfordrer regjeringen til å utnevne Trond Bakkevig til biskop i Oslo, for så å bla om til et intervju der Jan Simonsen argumenterer for sitt forslag om at turister fra enkelte land skal betale depositum for å få turistvisum. Jan Simonsen argumenterer faktisk ganske bra - det er uvisst om inntrykket man har av Simonsen fra før av som er feil, eller om det er journalisten som har vært og fikset litt på argumentasjonen. Jeg lurer på om jeg er litt enig - hvis ordningen blir slik at depositumet blir betalt tilbake dersom turisten søker asyl og får sin søknad innvilget. Jeg kunne fint avsatt 50 000 kr i noen måneder for å redde et menneskeliv. På denne måten blir det faktisk lettere å hjelpe opposisjonelle og andre truede mennesker i skumle land.

Aslak Bonde forklarer hvorfor det er vanskelig for KrF å utnevne ny biskop i sin siste politiske analyse.

Over tre sider (tre sider i Morgenbladet er noe annet enn tre sider i VG) blir Ole Christian Rygh fra Statens Landbruksforvaltning spurt ut om målpris, omsetningsråd, importvern og "Forskrift om tilskudd til håndtering av kadaver i hele landet og utrangerte verpehøns i Nordland, Troms og Finnmark".

Artikkelen U-land for en dag gir et interessant perspektiv på statistikkene som sammenlikner økonomien i forskjellige OECD-land. Kanskje det ikke stemmer at USA har gjennomgående høyere vekst enn EU-landene? Kanskje Norges medlemskontingent på 16 millioner heller skulle gått inn på min bankkonto, i stedet for å bli brukt på råd om å gi folk utkantnorge trygd i stedet for landbrukssubsidier?

I den forrige utgaven trykket Morgenbladet en tung kritikk av Erik S. Reinerts bok Global økonomi, som handler om frihandel, næringspolitikk og økonomifaget. Denne gangen får Reinert god plass til å svare på kritikken.

Sigurd Allern skriver om noe han kaller parajournalister i sin mediekommentar, en type journalister som ikke jobber i noen avis - men i mediebyråer. De kan levere helt fiks ferdige saker til overarbeidete redaksjoner med små budsjetter.

(...) sluke avsenderens prefabrikkerte tolkningsramme (mektige, slemme Tine mot lille Synnøve med røde kinn), spesielt ikke når Tine er landbrukssamvirkets konsern og Synnøve Finden er et lite, grådig børsnotert selskap med lobbysuksess i Høyre og Frp.

John Pilger er en omstridt journalist som har skrevet om mange konflikter i verden, både om Vietnamkrigen og militærdiktaturet i Burma. Denne uka tar han et oppgjør med vårt bilde av Vietnamkrigen, som er blitt forvrengt av ubevisste medier og bevisst propaganda fra ulike myndigheter.

Hukommelsestapet sikrer at inntrengernes relativt få døde til stadighet blir nevnt, mens innpå fem millioner døde vietnamesere er overlatt til glemselen.

Du blir ikke mindre skeptisk til USA sin oppførsel i Irak og medienes dekning av tragedien etter å ha lest denne artikkelen.

Hvis du vil ha et litt dypere bilde av hva som har foregått i Libanon den siste tiden enn hva Dagsrevyen gir deg, får du sjansen til det også.

Etterpå følger fire sider om Burmas bruk av barnesoldater. Det siste spørsmålet fra journalisten, som går til en ung gutt som deserterte og klarte å flykte til Thailand, lyder slik:

– Hvilke minner sitter du igjen med?
– Jeg så andre soldater voldta, kvinner som var gift. Det vil jeg alltid huske, som et mareritt. Og når jeg er syk, savner jeg moren min.

Noe å tenke på når du har hjemlengsel.

Så kommer det litt debatt og kulturstoff vi blar fort forbi. Hvis du vil lese om Sigrid Undset, memer, kunstmaling, teater, opera og slikt, kan du bremse litt i blaingen.

De har en anmeldelse av filmen Naboer hvor du finner ord som litterær forankring, sofistikert kunstfilm-cocktail, intellektuelle posisjon og så videre. En del namedropping av regissører og forfattere med sikkert veldig høy kredibilitet (det heter troverdighet på norsk) er også med, for å gi tyngde til teksten.

Scruella de Ville (stakkaren bruker Hotmail til å lese e-post) skjeller ut Oslos ordfører Per Ditlev-Simonsen for hans forsvar av forbudet mot samiske flagg i 17. mai-toget, før Abid Q. Raja avslutter med et innlegg for EU-medlemsskap (han bruker gmail, men det betyr ikke at han har mer rett enn fr. Scruella). På fredag er det Thomas Hylland Eriksen sin tur til å avslutte Morgenbladet nummer 10 2005.

Som du skjønner legger de ut ganske mange artikler på nettsidene sine, du kan lese dem der - få avisa av meg når jeg er ferdig med den - eller plukke den opp på din nærmeste Narvesen-kiosk.

Gå ikke glipp av den.

Film: Naboer

noreply@blogger.com (Bernt) — Mon, 28 Feb 2005 20:49:00 +0000

Dette er en film som får til å være skummel. Det er det få filmer som klarer. Vel verdt å se, med andre ord.

Visningen begynte med at Kristoffer Joner ønsket velkommen, han håpet vi ville like filmen - men våget ikke se den selv. Forståelig, det må være en stor påkjenning å se seg selv flere meter høy med hundrevis av publikummere i salen.

Etterpå fikk vi sjansen til å være med på en spørrerunde ledet av Mikal Olsen Lerøen fra NRK2s program Filmplaneten. Jeg våget utrolig nok å stille veldig søte Julia Schacht et (garantert dumt) spørsmål. Jeg sa noe sånt som "Mange skuespillere opplever at folk projiserer den karakteren de har sett dem i en film på dem. Hvordan tror du det kan bli for deg, med den rollen du spilte i denne filmen?" Hun visste ikke - og det er kanskje ikke så rart, siden dette er hennes første film og nesten ingen har sett den enda.

Håper ingen projiserer karakteren Kim på henne. Og at jeg ikke skremte henne med det spørsmålet.

Da spørrerunden var over, kom vi i snakk med moren og tanten til Cecilie Mosli. Interessant å høre hvordan de opplevde å se filmen. Det var visst en stor en lettelse at hun ikke var naken i filmen. Noe sier meg at de vil få mer utbytte av den neste gang de ser den - da er det kanskje ikke i like stor grad datteren eller niesa de ser, men karakteren hun spiller.

Den samtalen fikk meg til å ønske jeg kunne spurt Julia om hva moren hennes vil si om om filmen. Men; det jeg aller helst skulle spurt om, var om hun ville ha en øl.

Samfunn: Fragmenter om krig

noreply@blogger.com (Bernt) — Sun, 27 Feb 2005 14:46:00 +0000

Jeg abonnerer på Balder magasin, bladet til de sivile vernepliktige i Norge. De har en del artikler om siviltjenesten i Norge og andre land, om norsk forsvarspolitikk og konflikter i verden. For en tid siden ble jeg ferdig med nr 3/2004, hvor de har en veldig tankevekkende artikkel om hvordan soldater lærer å drepe. Den åpner med å vise til tall fra andre verdenskrig som viser at så få som 25% av infanteristene avfyrte sine våpen i strid. Dette var jo for galt, men de militære fant heldigvis opp nye måter å trene soldatene på, så i Vietnamkrigen var tallet oppe i 90%.

Dette oppnådde de ved å bruke ulike kondisjoneringsteknikker. Mål som lignet mennesker ble brukt, samtidig som soldatene ved hjelp av repetisjonsteknikker ble lært opp til å skyte på refleks – uten å få tid til å reflektere først. I tillegg er det viktig å dehumanisere det som av autoritetene blir definert som fienden. De vanlige sperrene mot å utøve vold vil ikke gjelde mot en dehumanisert fiende, dermed oppstår et miljø som åpner for hendelser som fangemishandlingen i Abu Grahib.

Når det gjelder ettervirkninger av krig, forteller artikkelen videre at artillerister og piloter har mye mindre problemer med å takle konsekvensene av sine handlinger enn det infanterister har. Infanteristene har en mye mer fysisk og følelselsmessig nærhet til fienden, de identifiserer seg med soldater som går igjennom den samme lidelsen som dem selv. I fremtiden vil soldater slippe unna denne nærheten ved hjelp av teknologi som nattkikkerter, infrarøde sikter og annet utstyr som gjør kampsituasjonen mer uvirkelig.

Den siste delen av artikkelen handler om forskjellige psykiske problemer soldater utsettes for – den nevner en studie av amerikanske stridende som kjempet på Normandiestrendene, hvor de fant at:

(...) etter seksti dager med kontinuerlig kamp var 98% av de stridende å regne for psykiatriske skadetilfeller. De resterende 2% ble identifisert som "aggressivt psykopatiske personligheter"

Derfor blir det veldig viktig med rotasjon av mannskap, soldatene må få tilbringe tid i trygge omgivelser for å minimere risikoen for mentale skader.

En liste over psykiske skader:

Kamptretthet (angstanfall, gråtetokter, lydsensitivitet), forvirringstilstander (mister oversikt over tid og sted, soldaten kan bli psykotisk, delirium, atskillelse fra virekligheten, manisk-depressive humørsvingninger, konversionhysteri (somatiske aspekter – soldaten krøller seg sammen i fosterstilling, motorikkproblemer, hukommelsesblokkering), angsttilfeller (søvnproblemer, utmattelse, tanker omkring død, kortpustethet, slapphet, smerter, synsforstyrrelser, svimmelhet, midlertidig lammelse, besvimelse), posttraumatisk stressyndrom (økt blodtrykk, svetting og nervøsitet, andre angstsymptomer), besettelse og tvangstanker (med tics, ukontrollerte skjelvinger og stamming) og til sist til sist personlighetsforstyrrelser (irrasjonelt sinne, depresjoner, schizofreni, intense raserianfall, psykoser).

Som den minste brikken i det militære systemet står derfor soldaten i en lite misunnelsesverdig posisjon.

En ting artikkelen ikke nevner, er hvordan ferske soldater i Norge blir behandlet. De får utdelt uniform den aller første dagen i militærtjenesten. Samtidig blir praktisk talt all bagasjen man har med seg låst inn i et rom i kjelleren, som man bare får tilgang til en gang om dagen eller noe slikt. Dermed blir du revet bort fra alt du har rundt deg – alt som bygger opp identiteten din.

Etter både den første gulfkrigen og nå krigen i Afghanistan, har det vært en mengde tilfeller av problemer blant amerikanske soldater som deltok – i tillegg til det mye omtalte gulfsyndromet er det flere soldater fra spesialstyrkene som har drept hele familien sin kort tid etter at de kom hjem.

11. februar trykket Morgenbladet en artikkel om Norges militære involvering i NATO- og FN-operasjoner. I konkurransen om flest soldater, utklasser NATO-operasjonene FN med 625-25.

– For Norge spiller det større rolle hvordan et bidrag til en operasjon kan styrke Norges bånd til USA eller vår posisjon i NATO, enn hva man måtte oppnå med selve operasjonen. Det er dermed strategiske, heller enn humanitære hensyn som legges til grunn for norsk deltagelse, sier NUPI-forsker Ulriksen.
(...)
– Det har vært en dramatisk dreining mot NATO-ledede operasjoner. Vårt selvbilde som stor bidragsyter til FN har ikke rot i virkeligheten, sier Ulriksen.
– Prioriteringen ble tydelig illustrert i 2003, da FN ba om styrker til Kongo. Norge sa nei, og sendte i stedet militære til Irak.

Hva er så konsekvensen av at Norge og andre land med godt trente soldater velger bort FN-operasjoner?

– Jeg håper virkelig at organisasjonen ikke vil bli nødt til å sette i gang noen nye komplekse fredsbevarende operasjoner i 2005, sa Jean Marie-Guéhenno da han 31. januar i år talte til FN-komiteen for fredsbevarende operasjoner. Kvaliteten på FN-styrkene var en av bekymringene:
– Jeg er sikker på at det kvaliteten på folkene vi rekrutterer gjennomgående ville vært høyere om vi ikke var overveldet av den rene kvantitative etterspørselen etter styrker, sa undergeneralsekretæren, med et klart hint til pedofiliskandalen blant FN-styrkene i Kongo.

Videre..

– Det er et skrikende behov for gode styrker, sier Ulriksen og gir et eksempel fra FN-operasjonen i Kongo våren 2003:
– Man fryktet en ny Srebrenica-massakre i Bunia i Ituri-provinsen. Der sto det en FN-bataljon fra Uruguay som var lite kvalifisert, og som gjemte seg i leiren sin, i stedet for å beskytte befolkningen. FN måtte be EU om å sende en hurtig-reaksjonsstyrke for å berge flyktningene og FN-operasjonen. Mange land sender ut dårlig kvalifiserte styrker rett og slett for å tjene penger. For dem er styrkene så billige at kompensasjonen fra FN er stor nok til at operasjonene kan gå med overskudd.

Uken etterpå følger de opp med en ny artikkel, der de snakker med representanter fra Norsk Folkehjelp og Flyktninghjelpen.

Eva Bjøreng i Norsk Folkehjelp er bekymret for utviklingen:
– Vi kan ikke samarbeide med andre sikkerhetsstryker, som NATO. Det blir en sammenblanding som er ekstremt farlig for oss. Vi så det i Irak, der okkupasjonsmakten hadde ansvaret for sikkerheten. Det fungerte jo ikke, sier hun.
Norsk Folkehjelp drev med minerydding, men måtte trekke seg ut da situasjonen ble for farlig.
– Vi ser at problemet er økende. Før har det vært slik at FN har gått inn og klart å skape en foreløpig fredssituasjon. Så har de humanitære organisasjonene kommet inn. Vi har kunnet arbeide med FN. Nå dundrer NATO inn med styrker. I en sånn kontekst kan ikke det humanitære arbeidet gjennomføres på samme måte. Vi er inne i Sudan, der det ikke er FN-styrker, men da må vi passe på oss selv. Det er en farlig utvikling, sier Bjøreng.

Er det sånn vi vil ha det? Vil vi at "Forsvaret" skal sprenge budsjettene sine ved å la norske soldater skal pådra seg store psykiske skader av å slakte ned slemme terrorister og uskyldige sivile i Afghanistan, og gi støtte til krigen i Irak - fremfor å beskytte sivilbefolkningen i Somalia? Denne utstrakte militære støtten til USA har fått oss oppført på terrorlista til Al Qaida, noe jeg tror de færreste ser på som meget hyggelig.

Jeg vet i alle fall hvilke partier jeg ikke skal stemme på til høsten.

PS: Å abonnere på Balder magasin er helt gratis. Abonnement kan du bestille på hjemmesiden deres.