Film: V for Vendetta
(Jeg skrev denne teksten rett etter å ha sett filmen, men legger den ut først nå. Bare til opplysning)
Dette er en tegneserieadapsjon, på lik linje med Sin City. Det er en vellykket tegneserieadapsjon, på lik linje med Sin City. Den har klart å ta vare på atmosfæren og følelsen fra tegneserien, også på lik linje med Sin City.
Forskjellen fra Sin City, er at V for Vendetta også har et sterkt politisk budskap. Man kan alltid diskutere hvor politisk en underholdningsfilm fra Hollywood kan være, men denne filmen fikk meg til å tenke på den siste boka til Al Franken jeg leste. Den har et kapittel ved navn "Bush's Little Black Dress", som handler om hvordan Bush spilte på frykten som oppstod i USA etter terrorhandlingene 11. september 2001 til å vinne presidentvalget i 2004. Gjennom blant annet reklamekampanjer prøvde han å vise hvordan landet var i fare, og at det bare var han som kunne beskytte dem. I tillegg ble trusselnivået (grønn, gul, rød skala) justert relativt høyt av myndighetene foran valget.
I mange land har frykt blitt brukt til å vinne valg og til å innføre drakoniske lovverk. Jeg sitter med følelsen av at det neste stortingsvalget i Norge vil gå i FrP sin favør, fordi de vil være det eneste partiet som spiller på frykt i Norge.
Et skittent triks. Jeg spår at man i etterkant av Norges neste stortingsvalg vil få lese intervjuer med psykologer i Morgenbladet der de forteller hvordan frykt er en mekanisme som nedarvet i menneskene, og at nordmenn stemte FrP fordi de føler at det er det partiet som vil beskytte dem, at de dermed får oppfyltl ett av sine primære behov ved å støtte dette partiet. Et tips til de politiske strategene i Arbeiderpartiet: Dere må ta FrP der de vil vinne; overbevis folket om at dere kan beskytte dem enda bedre. (Ikke forstå dette som at jeg kommer til å stemme Arbeiderpartiet. Jeg har bare innsett at det kun er Arbeiderpartiet som kan utfordre Fremskrittspartiet.)
V for Vendetta kan kanskje gi deg et innblikk i hvor verden kan bli, dersom frykten får fortsette å styre samfunnet. Frykt for terrorister, folk av andre kulturer og frykt for kriminalitet. Hvor langt er vi villige til å gå i retning av et overvåkningssamfunn for å redusere sannsynligheten for å bli ranet med 5%?
Jeg har en kritisk kommentar til filmen, som er helt på siden av det jeg har om frem til nå. På skrivebordet til noen etterforskere, står det et par Dell flatskjermer, nesten prikk like som den snart ett år gamle skjermen som står på skrivebordet mitt. Det var ingen nedslitt politistasjon, som ikke har hatt penger til datautstyr siden 2005 - men allikevel har ikke filmskaperne klart å forestille seg at det kommer til å være en viss utvikling av datautstyr de neste 14 årene. Jeg har sett dette i mange science fiction-filmer, at de ikke har øye for at alt vil se annerledes ut om x antall år. De kunne i det minste laget skjermer uten kant rundt, og uten knapper på! I den første Alien-filmen har de et terminalvindu i romskipet. Veldig 1980. Det kan gå galt også: Husker du hva slags biler vi skulle kjørt rundt i, i følge Demolition Man som ble laget i ca 1994?
Oppsummert er V for Vendetta en kul film, en film som filosoferer over hevnbegrepet, en film som har like mye å si til samfunnet i dag som i Thatcher-tidens Storbritannia, en visuelt stilig film, en spennende film - og en film jeg kan anbefale.
Dette er en tegneserieadapsjon, på lik linje med Sin City. Det er en vellykket tegneserieadapsjon, på lik linje med Sin City. Den har klart å ta vare på atmosfæren og følelsen fra tegneserien, også på lik linje med Sin City.
Forskjellen fra Sin City, er at V for Vendetta også har et sterkt politisk budskap. Man kan alltid diskutere hvor politisk en underholdningsfilm fra Hollywood kan være, men denne filmen fikk meg til å tenke på den siste boka til Al Franken jeg leste. Den har et kapittel ved navn "Bush's Little Black Dress", som handler om hvordan Bush spilte på frykten som oppstod i USA etter terrorhandlingene 11. september 2001 til å vinne presidentvalget i 2004. Gjennom blant annet reklamekampanjer prøvde han å vise hvordan landet var i fare, og at det bare var han som kunne beskytte dem. I tillegg ble trusselnivået (grønn, gul, rød skala) justert relativt høyt av myndighetene foran valget.
I mange land har frykt blitt brukt til å vinne valg og til å innføre drakoniske lovverk. Jeg sitter med følelsen av at det neste stortingsvalget i Norge vil gå i FrP sin favør, fordi de vil være det eneste partiet som spiller på frykt i Norge.
Et skittent triks. Jeg spår at man i etterkant av Norges neste stortingsvalg vil få lese intervjuer med psykologer i Morgenbladet der de forteller hvordan frykt er en mekanisme som nedarvet i menneskene, og at nordmenn stemte FrP fordi de føler at det er det partiet som vil beskytte dem, at de dermed får oppfyltl ett av sine primære behov ved å støtte dette partiet. Et tips til de politiske strategene i Arbeiderpartiet: Dere må ta FrP der de vil vinne; overbevis folket om at dere kan beskytte dem enda bedre. (Ikke forstå dette som at jeg kommer til å stemme Arbeiderpartiet. Jeg har bare innsett at det kun er Arbeiderpartiet som kan utfordre Fremskrittspartiet.)
V for Vendetta kan kanskje gi deg et innblikk i hvor verden kan bli, dersom frykten får fortsette å styre samfunnet. Frykt for terrorister, folk av andre kulturer og frykt for kriminalitet. Hvor langt er vi villige til å gå i retning av et overvåkningssamfunn for å redusere sannsynligheten for å bli ranet med 5%?
Jeg har en kritisk kommentar til filmen, som er helt på siden av det jeg har om frem til nå. På skrivebordet til noen etterforskere, står det et par Dell flatskjermer, nesten prikk like som den snart ett år gamle skjermen som står på skrivebordet mitt. Det var ingen nedslitt politistasjon, som ikke har hatt penger til datautstyr siden 2005 - men allikevel har ikke filmskaperne klart å forestille seg at det kommer til å være en viss utvikling av datautstyr de neste 14 årene. Jeg har sett dette i mange science fiction-filmer, at de ikke har øye for at alt vil se annerledes ut om x antall år. De kunne i det minste laget skjermer uten kant rundt, og uten knapper på! I den første Alien-filmen har de et terminalvindu i romskipet. Veldig 1980. Det kan gå galt også: Husker du hva slags biler vi skulle kjørt rundt i, i følge Demolition Man som ble laget i ca 1994?
Oppsummert er V for Vendetta en kul film, en film som filosoferer over hevnbegrepet, en film som har like mye å si til samfunnet i dag som i Thatcher-tidens Storbritannia, en visuelt stilig film, en spennende film - og en film jeg kan anbefale.
posted by Bernt at
09:59
|
0 comments
