Film: Woody Allen med mer
Hvis du tror grunnen til at jeg ikke har skrevet om film på lang tid, er at jeg ikke har sett noe film, så tar du grundig feil. Her kommer noen av de jeg kommer på i farta:
Akkumulator 1: Fantastisk Tsjekkisk liten sak. En sånn film du kommer med mange referanser til etter å ha sett den. Dessverre faller vitsene faller på stengrunn i og med at ingen andre har sett den.
Star Wars episode 3: Fortjener den egentlig å bli skrevet noe om? Så den sammen med ei jente som ikke hadde sett noe Star Wars før (går det an?) - hun sovnet ikke.
Katteprinsen: Det er flott når japansk tegnefilm blir dubbet til norsk og du kan plukke niesa di opp i barnehagen (som hviner ONKEL BEEERNT når hun ser deg), oppdage at alle i barnehagen vet at du skal ta henne med på på kino. Hun virket ikke helt overbevist etter filmen, da. Men den var fin. Noen vil sette pris på at det ikke var noen slimete monstre i filmen.
Kung fu hustle beskrives perfekt med 25 ord av Tor André.
Jeg tok med meg Duck Soup fra biblioteket fordi den er listet opp på den fantastiske topp 100-lista. Ingen tvil om at de kunne lage småabsurde filmer alt i 1933! Politisk satire med en scene som muligens har endret livet til Woody Allen.
The General lånte jeg halvveis fordi den står på den nevnte listen - samt fordi det er en Buster Keaton-film. Kanskje den han var mest fornøyd med. Om du ikke har sett Buster Keaton i fri utfoldelse på lerretet, har du sjansen til å se det i dag, på kino! Vel verdt et besøk.
War of the Worlds så jeg dels på grunn av H. G. Wells, dels på grunn av varme anbefalinger rundt bordet på Charlie's bar, og dels fordi det var en science fiction-historie. Jeg er litt svak for slike filmer. Jeg er ikke svak for War of the Worlds. Denne filmen fikk meg til å se på klokken, jeg håpet den skulle slutte snart, jeg irritererte meg over at jeg ikke valgte en annen film å se.
Så har vi de to fantastiske Woody Allen-filmene. Hannah and Her Sisters og Love and Death. Den første handler om en mann som forelsker seg i søstera til kona si. Den er morsom. Selv om det ryktes at det er bekymringsverdig å kjenne seg igjen i en person i en Woody Allen-film, så er det mulig å plukke opp en og annen lur tanke om livet der. Etter filmen var slutt, så vi en av sluttscenene om igjen, for å få med oss hva som ble sagt. Godt tegn.
Jeg lo høyt mange ganger da jeg så Love and Death. Jeg så den alene. Det sier litt om kvaliteten. Dagen etter jeg så filmen, leste jeg igjennom sitatene fra filmen på imdb, det er et kvalitetsstempel. Jeg lo da jeg leste sitatene. Det er beviset på en utsøkt komedie.
En god latter forlenger livet, takk til Woody Allen for å forlenge livet mitt!
Akkumulator 1: Fantastisk Tsjekkisk liten sak. En sånn film du kommer med mange referanser til etter å ha sett den. Dessverre faller vitsene faller på stengrunn i og med at ingen andre har sett den.
Star Wars episode 3: Fortjener den egentlig å bli skrevet noe om? Så den sammen med ei jente som ikke hadde sett noe Star Wars før (går det an?) - hun sovnet ikke.
Katteprinsen: Det er flott når japansk tegnefilm blir dubbet til norsk og du kan plukke niesa di opp i barnehagen (som hviner ONKEL BEEERNT når hun ser deg), oppdage at alle i barnehagen vet at du skal ta henne med på på kino. Hun virket ikke helt overbevist etter filmen, da. Men den var fin. Noen vil sette pris på at det ikke var noen slimete monstre i filmen.
Kung fu hustle beskrives perfekt med 25 ord av Tor André.
Jeg tok med meg Duck Soup fra biblioteket fordi den er listet opp på den fantastiske topp 100-lista. Ingen tvil om at de kunne lage småabsurde filmer alt i 1933! Politisk satire med en scene som muligens har endret livet til Woody Allen.
The General lånte jeg halvveis fordi den står på den nevnte listen - samt fordi det er en Buster Keaton-film. Kanskje den han var mest fornøyd med. Om du ikke har sett Buster Keaton i fri utfoldelse på lerretet, har du sjansen til å se det i dag, på kino! Vel verdt et besøk.
War of the Worlds så jeg dels på grunn av H. G. Wells, dels på grunn av varme anbefalinger rundt bordet på Charlie's bar, og dels fordi det var en science fiction-historie. Jeg er litt svak for slike filmer. Jeg er ikke svak for War of the Worlds. Denne filmen fikk meg til å se på klokken, jeg håpet den skulle slutte snart, jeg irritererte meg over at jeg ikke valgte en annen film å se.
Så har vi de to fantastiske Woody Allen-filmene. Hannah and Her Sisters og Love and Death. Den første handler om en mann som forelsker seg i søstera til kona si. Den er morsom. Selv om det ryktes at det er bekymringsverdig å kjenne seg igjen i en person i en Woody Allen-film, så er det mulig å plukke opp en og annen lur tanke om livet der. Etter filmen var slutt, så vi en av sluttscenene om igjen, for å få med oss hva som ble sagt. Godt tegn.
Jeg lo høyt mange ganger da jeg så Love and Death. Jeg så den alene. Det sier litt om kvaliteten. Dagen etter jeg så filmen, leste jeg igjennom sitatene fra filmen på imdb, det er et kvalitetsstempel. Jeg lo da jeg leste sitatene. Det er beviset på en utsøkt komedie.
En god latter forlenger livet, takk til Woody Allen for å forlenge livet mitt!
posted by Bernt at
23:47
0 Comments:
Legg inn en kommentar
<< Home