Film: The Day After Tomorrow

Jeg burde slutte å gå på kino når jeg bare har lyst, uten at det egentlig er noen film å se. Her sitter vi og sier til oss selv at jo, "dette er en drittfilm". "Den er helt sikkert kjempedårlig". Bare for å redusere forventningene så mye som mulig. Slik at man kanskje kan bli positivt overrasket. Det virket ikke. Dette er en av de gangene jeg har hatt mest lyst til å snike meg ut midt i filmen. Den sluttet som alle katastrofefilmer: Hunden overlevde. Den kreftsyke gutten overlevde (til slutten av filmen i alle fall). De skilte foreldrene ble venner. Den sjenerte gutten klinte med hun søte jenta han likte så godt på slutten.

Det eneste som er interessant med denne filmen, er at det stod en helside om den i Klassekampen en uke eller så før premieren. Tviler på at Klassekampener er spesielt interessert i ultrakommersielle amerikanskje katastrofefilmer til vanlig. Mediestrategien til markedsførerne virket bra denne gangen, de fikk avisene til å skrive om at denne filmen var samfunnskritisk. Jepp da.