Film: Et sosialt folkemord (BIFF nr 17)

Om den økonomiske politikken i Argentina på 1980 og 1990-tallet. Korrupte politikere, fagforeningsledere og dommere - og blinde markedsliberalister i WTO. Det er sjelden jeg har blitt så sint under en film. Jeg visste ikke at det var mulig å overgå Bush, men verden er visst til tider et forferdelig sted.

Eksempel: Man har et gass-selskap som er verdt 25 milliarder dollar i følge Petrobras. La oss selge det for 2,5 milliarder.

Eksempel til: Argentina har nok landområder og bra nok klima til å brødfø mange ganger sin egen befolkning. Allikevel sulter mange mennesker.

Spørsmål til ettertanke: Se for deg at mer eller mindre legitime statsledere tar opp utenlandsgjeld, uten at befolkningen får nyte godt av det. Er det da rettferdig at barnebarna til statslederne skal betale tilbake gjelden?

Denne filmen anbefales varmt! Kanskje denne fortjente stemmen min til publikumsprisen?