Film: Alt for Norge

Hvis du fikk høre om en film som hadde som utgangspunkt at en gammel mann drar ut i verdensrommet for å se på verden, ville du ikke blitt litt skeptisk da? Jeg ble, men angrer ikke på at jeg overvant skepsisen. Mannen er Odd Børretzen, og han kommenterer en mengde filmklipp som er hentet fra norgeshistorien. Stemmens hans sitter som et skudd. Flere ganger slo det meg at filmmusikken var veldig bra, jeg merket godt at den understreket stemningen i filmen. Det var masse stemning i filmen.

Det filmskaperne har forsøkt på, er å skildre nordmannen, hvem er han? Er han et bra menneske? Eller kan han bare gå på ski? Du får se klipp med Roald Amundsen, Quisling, fra EF-kampen, Carl I. Hagen - og klipp fra utenlandske TV-programmer der de snakker om Norge. Publikum humret mange ganger. Det var også rom for å føle litt avsky, for eksempel til hvordan vi behandlet jenter som hadde vært kjærester med tyske soldater. Du får se et klipp fra filmavisen, der den vanlige ultrapositive stemmen forteller om at alle jentene blir samlet i en leir for å beskytte samfunnet fra dem - 80% hadde visst fått kjønnssykdommer, og dem fra samfunnet.

Har du hørt om Øst-Turkistan noen gang? Nei. Men du har hørt om Tibet. Øst-Turkistan er i samme situasjon, okkupert av Kina. Da jeg så filmen, satt jeg ved siden av en ung mann som har flyktet derfra. Dagen før var jeg hjemme hos han - han viste filmer derfra. Jeg skjønte ikke språket. Men jeg skjønte at det var viktig for han å vise filmene, de spilte en stor rolle for identiteten hans. Jeg kan forestille meg at jeg ville trukket fram en film som Alt for Norge om jeg hadde besøk av noen i mitt flyktningehjem dersom mitt land var okkupert. Det gav jammen en ekstra dimensjon til filmen.

Så: Er filmen noe bra da? Ja! Den er ikke fantastisk, den vil ikke havne på listen over verdens 100 beste filmer, men jeg kan anbefale den. Du vil humre, og du vil kanskje se på deg og landet ditt med litt nye øyne.