Film: En folkefiende

Jeg vet ikke om jeg egentlig bør komme med noen kvalitetsvurdering av denne filmen, i og med at jeg aldri har lest Ibsens skuespill. Kanskje det var like greit, det er jo ikke noe gøy å vite hvordan det går til slutt. (Slapp av, dette er ingen avsløring, jeg vet jo ikke hvordan det går til slutt i Ibsens skuespill, så kan ikke uttale meg om det)

Filmen var spennende, jeg satt stadig og lurte på hva som ville skje. Bra ting. Hvordan giften kom i drikkevannet var det litt vanskelig å skjønne, men at det skjedde på et magisk vis er nok bare du må akseptere. Det går greit.

Handlingen er lagt til nåtiden, dette er ikke noe skuespill der de snakker på rim. Hvorvidt Sven Nordin snakker dialekten riktig, skal jeg ikke uttale meg om - men jeg har mine mistanker om at en del vestlendinger vil sitte og vri seg i stolen i irritasjon over hvordan skuespillerne knoter. Jeg merket ikke noe til det.

Konklusjon: Ganske bra norsk film, jeg kan tenke meg folk som kjenner Ibsen vil like adapsjonen, den har noen artige Ibsen referanser her og der. I tillegg var den altså ganske spennende.