Bernts rotehodes utløp

28 januar 2005

Film: Alt for Norge

Hvis du fikk høre om en film som hadde som utgangspunkt at en gammel mann drar ut i verdensrommet for å se på verden, ville du ikke blitt litt skeptisk da? Jeg ble, men angrer ikke på at jeg overvant skepsisen. Mannen er Odd Børretzen, og han kommenterer en mengde filmklipp som er hentet fra norgeshistorien. Stemmens hans sitter som et skudd. Flere ganger slo det meg at filmmusikken var veldig bra, jeg merket godt at den understreket stemningen i filmen. Det var masse stemning i filmen.

Det filmskaperne har forsøkt på, er å skildre nordmannen, hvem er han? Er han et bra menneske? Eller kan han bare gå på ski? Du får se klipp med Roald Amundsen, Quisling, fra EF-kampen, Carl I. Hagen - og klipp fra utenlandske TV-programmer der de snakker om Norge. Publikum humret mange ganger. Det var også rom for å føle litt avsky, for eksempel til hvordan vi behandlet jenter som hadde vært kjærester med tyske soldater. Du får se et klipp fra filmavisen, der den vanlige ultrapositive stemmen forteller om at alle jentene blir samlet i en leir for å beskytte samfunnet fra dem - 80% hadde visst fått kjønnssykdommer, og dem fra samfunnet.

Har du hørt om Øst-Turkistan noen gang? Nei. Men du har hørt om Tibet. Øst-Turkistan er i samme situasjon, okkupert av Kina. Da jeg så filmen, satt jeg ved siden av en ung mann som har flyktet derfra. Dagen før var jeg hjemme hos han - han viste filmer derfra. Jeg skjønte ikke språket. Men jeg skjønte at det var viktig for han å vise filmene, de spilte en stor rolle for identiteten hans. Jeg kan forestille meg at jeg ville trukket fram en film som Alt for Norge om jeg hadde besøk av noen i mitt flyktningehjem dersom mitt land var okkupert. Det gav jammen en ekstra dimensjon til filmen.

Så: Er filmen noe bra da? Ja! Den er ikke fantastisk, den vil ikke havne på listen over verdens 100 beste filmer, men jeg kan anbefale den. Du vil humre, og du vil kanskje se på deg og landet ditt med litt nye øyne.

23 januar 2005

Nerd: "MSN er mongo"

Da jeg skrudde på PC-en min i ettermiddag, var det noen på kontaktlista mi som hadde "MSN er mongo" som kallenavn. Og det er ikke overraskende, så ustabil som messenger-tjenesten er.

Det er ikke akkurat første gang at tusenvis med frustrerte tenåringsjenter trykker sign-in ganger i timesvis håp om å få kontakt med vennene sine. Jeg har ofte lurt på hvor mange tusen årsverk som går med hvert år til Word-problemer - nå begynner jeg å lure på hvor mange tårer som er falt fordi Microsoft ikke klarer å holde styr på messenger-tjenesten sin.

Selvfølgelig finnes det alternativer, ICQ er ett eksempel. I 1998 hadde jeg ingen MSN-konto, men over hundre folk på ICQ-lista mi. Jeg husker ikke helt når jeg fikk MSN, men gradvis har antallet kontakter på ICQ falt samtidig som MSN-lista har vokst. Hvorfor mista ICQ den enorme markedsandelen de hadde i forhold til MSN?

Jeg tror Microsoft gjorde noe lurt da de sørget for at kontaktlisten ble lagret på serveren i stedet for på klienten. Det gjorde at man enkelt kunne bruke MSN på mange ulike maskiner. ICQ-brukere måtte gjerne lage en egen konto for hjemme- og jobb-bruk, mens MSN-folk fritt kunne koble seg på overalt, også fra tilfeldige skolemaskiner og Internettkaféer. Det betød også at MSN manglet nyttige egenskaper som muligheten til å logge samtalene dine, men det var det tydeligvis ikke så mange som brydde seg om.

Tilbake til saken: Jeg bruker fremdeles ICQ, selv om det ikke er så mange å snakke med der. Her har du noen gode grunner til å leke med andre ting enn messenger:
  • Du kan sende meldinger til folk som er offline. De vil bli levert i det de logger på. Er du midt i en melding idet noen logger av eller blir frakoblet nettet, får de se den allikevel.
  • MSN viser faktisk om folk har deg på kontaktlista eller ikke. Det vil for eksempel si at eks-kjæresten din kan se det om du sletter han eller henne.
  • Jeg kan ikke huske at jeg ikke har kunnet logge på ICQ
  • ICQ har alltid vært mye flinkere til å fortelle deg om en melding du skriver kommer frem eller ikke. På MSN forsvinner den i et svart hull om noen detter av på grunn av et nettverksproblem, mens ICQ er flink til å sjekke at alt kommer frem.
  • Jeg brukte ICQ til IP-telefoni i 1999 ellernoe

Så har vi klienten. Du kan fint koble på msn selv om du ikke bruker Microsoft sin MSN-klient. Noen gode alternativer på Windows er Miranda IM, Trillian og gaim (sistnevnte bruker jeg på FreeBSD og Linux).

Hva er så bra med disse andre, da? Jo:
  • De lar deg koble på flere IM-systemer samtidig. Jeg er nå logget på både ICQ og MSN i ett og samme program. Jeg kunne også logget meg på Yahoo! messenger, Gadu-Gadu, GroupWise, IRC, Napster, Zephyr og Jabber dersom jeg ville
  • Hvis jeg har besøk av noen, kan de logge seg på sin MSN eller ICQ-konto uten at jeg behøver å logge meg av. Stilig?
  • Det står ikke "Bernt sier: blablab bla bla" sier hver gang jeg sier noe. Det står bare "Bernt" (med et klokkeslett foran).
  • Du får ingen teite advarsler om ikke å sende kredittkortinformasjon og passord hver gang du åpner et samtalevindu
  • Reklame? Har du reklame i prateprogrammet ditt?
  • Samtalene dine logges. Det er faktisk ganske praktisk, hvis du trenger å finne igjen et telefonnummer eller en lenke noen gav deg en dag.
  • Samtalene ligner mer på gode gamle IRC-samtaler, hvor du får navn og tidspunkt på hver melding, så du for eksempel kan se når noen snakket til deg mens du var ute på kino
  • Hvis de i andre enden bruker en klient som støtter det, blir samtalene krypterte (tror ikke det krypteringen stopper Nye kripos, men du stopper lillebroren din med ethereal).
Den aller beste fordelen har jeg spart til slutt:
  • Du kan samle alle samtalene dine i ett eneste vindu. Du får ett vindu med flere tabs, akkurat som i Mozilla Firefox og Opera. Mindre rot på skjermen din.
En ting jeg savner, som nok snart vil dukke opp, er muligheten til videkonferanser med folk på MSN-lista mi. Det kan man dog få til på andre måter.

Altså: Har du ICQ? Gi meg nummeret ditt, så slipper vi få problemer med å ha kontakt når Microsoft driter seg ut. Har du ikke ICQ, så se til å få tak i det!

19 januar 2005

Nerd: Google (med flere) gjør noe dumt!

Åh, tenk at jeg nå skal skrive en negativ post om Google!

Dette har skjedd: I mange blogger, diskusjonsgrupper og andre steder kommer det slemme spammere, som legger igjen lenker til sidene sine, med tekst som "buy cheap viagra here" og sånt. Det gjør at sidene dems vil få høyere PageRank, og komme høyt opp på søk etter nettopp cheap viagra. Dette kalles comment spam eller noe slikt - og er et stort problem.

I dag leste jeg på slashdot at Google, MSN Search og Yahoo nå har begynt å støtte en ny egenskap ved lenker: "rel=nofollow". Når en lenke har den egenskapen, vil ikke søkemotorene følge dem og indeksere siden de peker på. Sidene vil heller ikke få PageRank. Nyttig, egentlig.

Men: Ifølge google har blogger, livejournal og flere andre store nettsteder endret oppsettet sitt, slik at alle lenker som kommer i kommentarer fra brukere får denne egenskapen.

Dette betyr slutten på content spam! Hurra!

Men er det ikke noe men her? Er det ingen andre som ser at dynamikken til weben vil bli svekket? At relevansen til høyaktuelle sider som plutselig dukker opp fra intet - for eksempel sorryeverybody.com - kan bli svekket?

17 januar 2005

Film: En folkefiende

Jeg vet ikke om jeg egentlig bør komme med noen kvalitetsvurdering av denne filmen, i og med at jeg aldri har lest Ibsens skuespill. Kanskje det var like greit, det er jo ikke noe gøy å vite hvordan det går til slutt. (Slapp av, dette er ingen avsløring, jeg vet jo ikke hvordan det går til slutt i Ibsens skuespill, så kan ikke uttale meg om det)

Filmen var spennende, jeg satt stadig og lurte på hva som ville skje. Bra ting. Hvordan giften kom i drikkevannet var det litt vanskelig å skjønne, men at det skjedde på et magisk vis er nok bare du må akseptere. Det går greit.

Handlingen er lagt til nåtiden, dette er ikke noe skuespill der de snakker på rim. Hvorvidt Sven Nordin snakker dialekten riktig, skal jeg ikke uttale meg om - men jeg har mine mistanker om at en del vestlendinger vil sitte og vri seg i stolen i irritasjon over hvordan skuespillerne knoter. Jeg merket ikke noe til det.

Konklusjon: Ganske bra norsk film, jeg kan tenke meg folk som kjenner Ibsen vil like adapsjonen, den har noen artige Ibsen referanser her og der. I tillegg var den altså ganske spennende.

15 januar 2005

Film: Livsfarlige filmanmeldelser

Hvor gøy er det å vite hvordan en film slutter? De siste månedene har jeg faktisk nesten sluttet å lese filmanmeldelser, i fare for å få filmen ødelagt av sleivete kommentarer fra anmeldere. Når jeg skriver om en film tør jeg knapt nevne noe om den i frykt for å ødelegge for andre.

Jeg hørte på Mørkets opplevelser i dag, et veldig bra filmprogram hvis anmeldelser jeg ofte er enig i. Med andre ord har de gode tips om hvilke filmer som bør sees - og hvilke du godt kan styre unna.

Men så har vi dette faktum at jeg hater å vite hvordan filmer slutter. Uansett om slutten er åpenbar, og alle vet hvordan det går til slutt, som i Romeo og Julie. Det kan jo være regissøren er teit og forandrer Shakespeares historie (legg merke til at jeg ikke avslører slutten på historien selv her!).

Nå kan du gjette hva Svanhild Seinsdotter Grov (stavemåte gjettet)(hvor har Einar Guldvog Staalesen blitt av?) gjorde. Jeg fatter ikke HVORFOR hun gjorde det, hun kunne spart seg de tre setningene uten at inntrykket av filmen ville blitt noe annerledes. Kan det være at det finnes mange folk som ringer og ber anmelderne fortelle slutten? Hadde hun problemer med å fylle sine tilmålte 20 minutter? Var det en gnom som lurte seg inn i studio og la på kommentaren etter at hun hadde redigert programmet ferdig?

Dilemma: Skal jeg ta sjansen og høre mer på programmet, med fare for at hun (eller gnomen) ødelegger flere filmer?

Noen som vet om andre filmanmeldere man skal holde seg unna? Mener å ha hørt stygge rykter om noen folk i P4. Nok en liste her ville gjort seg!

Argh!

11 januar 2005

Film: En langvarig forlovelse

Dette er faktisk årets beste film! Kanskje ikke så imponerende tatt i betraktning datoen dette skrives - men jeg vil ikke bli overrasket om den klarer å beholde tittelen ut desember.

Filmen har mye av den samme ånden som Den Fabelaktige Amélie fra Montmartre, men den er samtidig mye tristere. En film som handler om krig i så stor grad blir gjerne det, hvis den ikke er sponset av Pentagon.

Og så er den så pen å se på. Cinemascope på 3. rad i en THX-sal. Og så spiller Audrey Tautou så bra. Og så er historien så fin. Definitivt en film jeg vil se igjen. En film du må få med deg!

06 januar 2005

Film: Finding Neverland

Første gang jeg hørte om denne filmen, var fra en dyp mannsrøst i reklamer på TV-Norge. Derfor var jeg i utgangspunktet ganske skeptisk. Så oppdaget jeg at Johnny Depp spilte i den. Han har hatt en tendens til å stille opp i bra filmer (bortsett fra for eksempel Once Upon A Time in Mexico, men det blir en annen historie), og da jeg hørte den hadde fått bra kritikker noen steder, så var det ut på kino med meg. Det kunne bli bra, det kunne bli ille.

Nå har jeg lagt til en ny film på listen over hva som finnes av bra romantisk film.

Film: Nok en Bah, National Treasure

Denne saken kan jeg definitivt ikke anbefale. Jeg lo et par-tre ganger da jeg så filmen, men ble ikke veldig fascinert. Eller revet med. Det er en sånn film som får etterpå får deg til å lure på hvilke andre ting du heller kunne brukt tiden din på. Hvis du er typen til å se en film fordi Nicholas Cage er med i den, er dette det siste beviset du trenger for å se at det ikke er noe kvalitetsstempel.

Det finnes drøssevis med bedre actionfilmer du bør se før denne, Leon og The Rock er gode eksempler.

"Please don't make me see it again".