Film: Naboer

Dette er en film som får til å være skummel. Det er det få filmer som klarer. Vel verdt å se, med andre ord.

Visningen begynte med at Kristoffer Joner ønsket velkommen, han håpet vi ville like filmen - men våget ikke se den selv. Forståelig, det må være en stor påkjenning å se seg selv flere meter høy med hundrevis av publikummere i salen.

Etterpå fikk vi sjansen til å være med på en spørrerunde ledet av Mikal Olsen Lerøen fra NRK2s program Filmplaneten. Jeg våget utrolig nok å stille veldig søte Julia Schacht et (garantert dumt) spørsmål. Jeg sa noe sånt som "Mange skuespillere opplever at folk projiserer den karakteren de har sett dem i en film på dem. Hvordan tror du det kan bli for deg, med den rollen du spilte i denne filmen?" Hun visste ikke - og det er kanskje ikke så rart, siden dette er hennes første film og nesten ingen har sett den enda.

Håper ingen projiserer karakteren Kim på henne. Og at jeg ikke skremte henne med det spørsmålet.

Da spørrerunden var over, kom vi i snakk med moren og tanten til Cecilie Mosli. Interessant å høre hvordan de opplevde å se filmen. Det var visst en stor en lettelse at hun ikke var naken i filmen. Noe sier meg at de vil få mer utbytte av den neste gang de ser den - da er det kanskje ikke i like stor grad datteren eller niesa de ser, men karakteren hun spiller.

Den samtalen fikk meg til å ønske jeg kunne spurt Julia om hva moren hennes vil si om om filmen. Men; det jeg aller helst skulle spurt om, var om hun ville ha en øl.